Oppvekst 

5-åringer på skolebenken???

Kunnskapsministeren vil putte 5-åringene på skolebenken! Har han da glemt hvor urolige 6-åringene er? Hvor mye armer og bein og lekelyst 6-åringen er? Og hvor lite mottakelig både guttene og jentene er for skolelærdom? Og nå vil kunnskapsministeren ta fra barna våre enda et lekeår (selv om det bare blir 12 timer i uka), og forsøke å gjøre 5-åringene lærevillige og pliktoppfyllende?

Kunnskapsministeren mener dette tiltaket må til for at færre unge forlater skolesystemet uten basiskunnskapene på plass. Men har han ikke barn selv? Ser han ikke at det ikke er antall år i skolesystemet det står på? Det kan da umulig være for få år i grunnskolen, som gjør at mange forlater skolebenken uten det helt grunnleggende. For da ville jo vi som gikk 9 år i grunnskolen vært ubrukelige, og de som før oss igjen gikk 7 obligatoriske år på skolen ville vært totalt kunnskapsløse. For ikke å snakke om de som på landsbygda gikk på skolen annenhver dag! De mangler vel det meste for å kunne fungere i dagens samfunn, de da – ifølge kunnskapsministerens filosofi???

Nei, hvis ungene skal lære noe på skolen, og komme ut av det med nyttige kunnskaper i ryggsekken er det vel heller avhengig av hvordan lærdommen formidles?? Når vi voksne tilegner oss nye kunnskaper, er det vel først og fremst av egen interesse? Fordi vi stort sett kan velge selv om vi vil lære noen nytt, eller ei. Og hva er det da som gjør at kunnskapene fester seg? Interessen, så klart! Nysgjerrigheten til å finne ut av ting, til å finne ut av hvordan ting henger sammen. En nysgjerrighet er tent. Noen pedagoger kaller det for å tenne en ild. En ild som brenner av seg selv og tørster etter ny kunnskap. Tenk så deilig det må være for læreren og øse ut kunnskaper til en kunnskapstørst klasse!

Men i det offentlige skoleverket er det visst like gjerne snakk om å fylle lærdom i et ”tomt beger”, hos ungene. Hvorfor? Fordi ungene sitter der åpne og mottakelige, og så er det bare til å fylle på?? Jeg har selv forsøkt å fylle på tilsynelatende tomme begre (og det var voksne folk). Og det er ikke å anbefale! Det er tidkrevende, og krever repetisjoner som burde være unødvendige. Men så har jeg vel kanskje lært noe, da. At det ikke er noe lurt å anta at mottakerne bare sitter der åpne og mottakelige og venter på formidlerens visdom?

Og hva med alle de som går skolelei lenge før dagens obligatoriske 10 år er omme? Stakkars dem om de skal få enda et obligatorisk år på nakken!! Nei, jeg tror det ville være en mye bedre investering i kunnskaps-Norge å gjøre noen endringer i pedagogikken som nyttes, i stedet for å fylle på med mer tid. Det er kvaliteten som teller, ikke kvantiteten! Tenk så gøy det ville bli for lærerne! Og hvilken god investering i den oppvoksende slekt! 

Med vennlig hilsen,

Line Log Bjørvik,
sosialantropolog