Budsjettmidler og pedagogtetthet 

Jeg leste i avisa at det er kommuner som bruker økonomiske midler øremerket barnehage, til andre ting. Så da er det kanskje hold i mine spørsmål vedrørende kvaliteten i barnehagetilbudet? 

Jeg har også lest en annen artikkel om at regjeringens mål om full barnehagedekning i første omgang forsøkes dekket kvantitativt. Dette betyr, så vidt jeg kan forstå, at kommunene først og fremst jobber med å skape det antallet barnehageplasser de har bestemt seg for. Kvaliteten i tilbudet kommer i andre rekke, og man skal komme tilbake til den på et senere tidspunkt. Men hva betyr dette for ungene som går i barnehage pr i dag? Betyr ikke dette at ungene bare skal oppbevares et sted? Hvordan ungene har det i løpet av dagen, kommer man tilbake til det før nåværende barnehagebarn er blitt skolebarn? Vil ikke dette bety at den nåværende generasjon barnehagebarn sine behov er satt på vent? Hva vil det ha å si for disse ungene resten av livet? Og sentralt i den sammenheng: Er det riktig det psykologene sier, at de vilkår og den oppvekst ungene får i sine 5 første leveår, er det som er mest bestemmende for hvordan de får det siden i livet? I så fall vil jeg her og nå rope et ”varsku her!” 

En annen grunn til å rope ”varsku her” er pedagogtettheten i den norske barnehage. Eller kanskje jeg heller skulle kalle det ”pedagog-grissenheten”? I Sverige fins det langt større andel pedagoger pr barn, og det er færre barn pr voksen i barnehagen. Så vidt jeg kan forstå, vil disse to faktorene være av avgjørende betydning for selvfølelsen og trivselen blant den oppvoksende slekt av barnehagebarn. Hva er det som det gjør at Sverige har innsett behovet for nok faglig dyktige voksne i barnehagen? Kan det være en sammenheng mellom denne prioriteringen og den kjensgjerning at Sverige er kjent som entreprenørlandet fremfor noen? 

Så, varsku her! Er det så smart å dekke barnehagebehovet kun kvantitativt i første omgang? Er det særlig gjennomtenkt å vente med kvaliteten? Og har det vært lurt å bruke barnehagemidler til andre formål i norske kommuner? Hvordan vil dette påvirke den oppvoksende slekt? Er dette noen god investering i den oppvoksende slekt?